De kriminelle miljøene som kjemper om kontroll over kokaintrafikken – som vi her betegner kokainmafia - rår ikke over de midler samfunnet ellers disponerer for å organisere sine aktiviter. Her er ingen skriftlige avtaler som en kan saksøke motparter for å bryte, her kan en ikke melde noen til politiet, her kan en ikke gå ut i pressen for å få belyst avtalebrudd. Disse gruppene må etablere sitt eget regime for å sikre sine interesser, og i dette regimet er det bare vold som gjelder. Vinneren blir den som klar
Kokainmafiaen er imidlertid ikke bare avhengige av å nedkjempe eller forsvare seg mot rivaliserende grupper, de trenger også at samfunnet rundt dem fungerer på et sett de er tjent med. For eksempel vil man prøve å sikre at tollvesenet ikke ransaker et bestemt skip, at en offentlig anklager unnlater å ta ut tiltale mot et mistenkt mafiamedlem og så videre. For å oppnå dette har kokainmafiaen tradisjonelt rådd over to mekanismer: vold og penger. Enten oppnår man det man ønsker ved å tilby penger – altså korrupsjon – eller ved trusler og vold. Og ofte kombineres mekanismene, dommerne i Medellín fikk i sin tid valget av kokainkongen Pablo Escobar om å bli drept eller å bli rike: Plomo o plata – bly eller sølv.
Konsekvensene av kokaintrafikken er altså langt mer omfattende og mer alvorlige for produksjons- og transittlandene enn det en kan få inntrykk av gjennom nyhetene, som stort sett rapporterer fra volden mellom de rivaliserende gruppene. En rekke samfunnsområder – eller det vi kaller samfunnsinstitusjoner - er under sterkt press i disse landene. Ofte er disse institusjonene i utgangspunktet svake og lette å påvirke, siden disse produksjons- og transittlandene også er det vi omtaler som utviklingsland.
Kokainmafiaen er imidlertid ikke bare avhengige av å nedkjempe eller forsvare seg mot rivaliserende grupper, de trenger også at samfunnet rundt dem fungerer på et sett de er tjent med. For eksempel vil man prøve å sikre at tollvesenet ikke ransaker et bestemt skip, at en offentlig anklager unnlater å ta ut tiltale mot et mistenkt mafiamedlem og så videre. For å oppnå dette har kokainmafiaen tradisjonelt rådd over to mekanismer: vold og penger. Enten oppnår man det man ønsker ved å tilby penger – altså korrupsjon – eller ved trusler og vold. Og ofte kombineres mekanismene, dommerne i Medellín fikk i sin tid valget av kokainkongen Pablo Escobar om å bli drept eller å bli rike: Plomo o plata – bly eller sølv.
Konsekvensene av kokaintrafikken er altså langt mer omfattende og mer alvorlige for produksjons- og transittlandene enn det en kan få inntrykk av gjennom nyhetene, som stort sett rapporterer fra volden mellom de rivaliserende gruppene. En rekke samfunnsområder – eller det vi kaller samfunnsinstitusjoner - er under sterkt press i disse landene. Ofte er disse institusjonene i utgangspunktet svake og lette å påvirke, siden disse produksjons- og transittlandene også er det vi omtaler som utviklingsland.
Presset mot disse samfunnsinstitusjonene påvirker også moralen og det man kan kalle kulturen i samfunnet: Hvis politi eller domstoler lar seg true eller korrumpere, mister befolkningen tilliten til staten og lovene. Hvis de derimot ikke lar seg presse eller true, og dermed blir gjenstand for hevnaksjoner fra kokainmafiaen, øker det sannsynligheten for at en politimann eller en dommer i neste omgang vil gå med på deres krav. Uansett påvirker korrupsjonen og trusler om vold måten samfunnet fungerer på.
Denne prosessen har kommet lengst i landene der kokain produseres – som Colombia og Bolivia – eller i landene som brukes som transittland på kokainets ferd mot de rike land i nord – som Mexico, Venezuela og landene i Vest-Afrika. Men det aller meste av inntektene fra kokainsalget forblir i landet der kokainet blir konsumert, så de samme konsekvensene for samfunnet vil man også etter hvert observere både i Europa og Nord-Amerika.
Det er svært mange samfunnsområder, eller altså institusjoner, som påvirkes av kokainmafiaen. Her på cocaine.no har vi valgt å sette fokus på fem slike institusjoner: Næringsliv, Politikk, Rettsvesen, Ordensmakt (politi og militære) og Offentlige etater. I tillegg vil vi også se spesielt på effektene av disse truslene og denne korrupsjonen på de minste byggeklosssene i de menneskelige samfunn: sivilbefolkning, kultur og miljø.
Denne prosessen har kommet lengst i landene der kokain produseres – som Colombia og Bolivia – eller i landene som brukes som transittland på kokainets ferd mot de rike land i nord – som Mexico, Venezuela og landene i Vest-Afrika. Men det aller meste av inntektene fra kokainsalget forblir i landet der kokainet blir konsumert, så de samme konsekvensene for samfunnet vil man også etter hvert observere både i Europa og Nord-Amerika.
Det er svært mange samfunnsområder, eller altså institusjoner, som påvirkes av kokainmafiaen. Her på cocaine.no har vi valgt å sette fokus på fem slike institusjoner: Næringsliv, Politikk, Rettsvesen, Ordensmakt (politi og militære) og Offentlige etater. I tillegg vil vi også se spesielt på effektene av disse truslene og denne korrupsjonen på de minste byggeklosssene i de menneskelige samfunn: sivilbefolkning, kultur og miljø.
Kokainmafiaen er avhengige av å påvirke og å forme samfunnet rundt seg for å klare å gjennomføre sine kriminelle aktiviteter. Verktøyene er alltid de samme: Vold (eller trusler om vold) og korrupsjon. Med disse midlene påvirker de alle områder i samfunnet. Vi har her i denne modellen satt fokus på enkelte samfunnsinstitusjoner som er helt avgjørende for et fungerende demokrati, som er under sterkt press fra kokainmafiaen.
